Bordrollespill, ungdom og sosial deltakelse
Spillskaperlaget arbeider med barn og unge som er underrepresentert i kulturlivet. Bordrollespill kan gi utsatt ungdom noe grunnleggende: en arena der de opplever tilhørighet, mestring og medbestemmelse. Her er kunnskapsgrunnlaget for denne tilnærmingen.
Forskningen er lovende, men ung. Flere studier rapporterer positive funn knyttet til tilhørighet, sosial mestring og psykisk helse. Resultatene varierer, og små utvalg og få kontrollerte studier gjør det vanskelig å fastslå hvor store effektene er, hvem som har nytte av oppleggene, og hva forbedringene skyldes. Det er også en viktig forskjell mellom tilrettelagte opplegg med trente voksne og vanlige spillgrupper. Studiene nedenfor handler hovedsakelig om det første.
En narrativ forskningsgjennomgang fra 2025, publisert i Children and Youth Services Review, handler eksplisitt om ungdom som står i marginaliserte livssituasjoner. Forskerne beskriver bordrollespill som en interessebasert og mindre truende inngang til sosial kontakt og psykososial støtte, særlig for ungdom som tradisjonelle tiltak ikke når. Ungdom som har dårlige erfaringer med hjelpeapparatet kan være vanskelige å engasjere gjennom voksenstyrte programmer. Rollespill kan være interessant fordi inngangen er lystbetont: ungdommen kommer for å spille, ikke fordi noen har definert at det er noe galt med dem.
Den mest direkte evalueringen av rollespill for utsatt ungdom i skolesammenheng er Young Dragons-programmet, evaluert i BMC Public Health i 2026. Ti skoler i London gjennomførte et D&D-basert opplegg for elever i alderen 9 til 16 som sto i fare for å bli ekskludert fra skolen. Elevene spilte i små, stabile grupper én time ukentlig i seks til åtte uker. Opplegget skilte seg fra vanlig D&D-spilling blant annet ved strukturert refleksjon, trente tilretteleggere og tett oppfølging.
Blant de 30 elevene med skoledokumentasjon falt gjennomsnittlig antall midlertidige skoleutestengelser fra 0,7 til 0,0 (p = 0,022). Oppmøtet økte noe (90,6 % til 92,7 %). Ansatte og observatører rapporterte synlige forbedringer i emosjonsregulering, turtaking og samarbeid. Forskerne identifiserte små stabile grupper, dyktig tilrettelegging og strukturert refleksjon som viktige forutsetninger.
En gjennomgang fra 2025 plasserer bordrollespill som en kostnadseffektiv metode for sosial og emosjonell læring (SEL) i skolen. Forfatterne forankrer analysen i Banduras sosiale læringsteori og foreslår ukentlige samlinger på 30 til 45 minutter i grupper på to til åtte elever. Rollespill gir strukturerte muligheter for å øve sosiale ferdigheter, emosjonsregulering og felles problemløsning.
Begrensning: Vi har ikke identifisert publiserte studier som direkte undersøker rollespill i sammenheng med rus, skolevegring, barnevern, ungdomskriminalitet eller oppsøkende ungdomsarbeid. Gjennomgangen til Colquhoun et al. (2025) er den som kommer nærmest denne målgruppen.
Et konferanseabstract fra 2025 oppsummerer en systematisk gjennomgang av 21 databaser. Bare fem studier oppfylte kriteriene. Alle pekte mot forbedringer i sosiale ferdigheter, kommunikasjon og sosial fungering, særlig for autistiske ungdommer. Abstraktet er ikke publisert som full fagfellevurdert artikkel, så detaljene i utvelgelses- og analysemetoden er begrenset tilgjengelige.
Siden den gjennomgangen er det kommet flere studier. Til sammen gir de et mer detaljert bilde.
En pilotstudie fra 2026 fulgte ni autistiske ungdommer gjennom et åtte ukers rollespillopplegg kalt Guild Chronicles. Forskerne fant signifikant forbedring i sosiale ferdigheter ved oppfølging og redusert ensomhet etter programmet. Effekten på ensomhet var opprettholdt da forskerne sjekket tre måneder senere. Et lignende D&D-basert program i Canada begynte med seks deltakere og vokste til over 27, drevet av ungdommenes egen etterspørsel.
En studie fra Japan fulgte 55 tenåringer med autismespekterdiagnose gjennom et rollespillopplegg. Etter fem samlinger viste gruppen signifikant økt livskvalitet. Dette er blant de større utvalgene i forskningen på rollespill og autistisk ungdom.
En australsk studie fulgte 13 autistiske unge mellom 14 og 29 år som spilte i sosialt ledede grupper uten terapeut. Deltakerne rapporterte langvarige vennskap og forbedret sosial selvtillit, fleksibilitet og livsferdigheter som også overførte seg til situasjoner utenfor spillet. Forskerne beskrev opplegget som nevrodiversitetsbekreftende og styrkebasert.
En studie med seks autistiske ungdommer i Brasil fant forbedret sosial fungering etter fysiske spillsamlinger. Deltakerne dannet nye vennskap gjennom opplegget. En større studie med 186 deltakere (2026) fant meningsfull sosial støtte både ved fysisk og digital spilling, med mest ved fysisk. Digital spilling ga større tilgjengelighet.
Begrensning: Nesten all forskning gjelder autistiske ungdommer. Det finnes bare én publisert enkeltstudie på ADHD. Forskning på lærevansker er fraværende.
Forskningen på rollespill og sosial angst gir noe av den sterkeste kvantitative dokumentasjonen i feltet. Det er relevant for arbeid med utsatt ungdom fordi sosial angst ofte er en del av bildet for dem som sliter med deltakelse.
En registrert pilotstudie publisert i Royal Society Open Science i 2025 fulgte 20 deltakere gjennom en tiukers strukturert D&D-protokoll. 17 av 18 som fullførte programmet viste redusert frykt for sosiale situasjoner. 16 av 18 rapporterte mindre unngåelse. Bare to falt fra underveis.
Stor effektstørrelse for angstreduksjon ved ukentlige rollespillsamlinger over tre måneder (n = 30).
Kroplewski, Los & Pawlicki, 2025 · Brain Sciences
En annen studie målte effekten av åtte uker med D&D i et allment utvalg. Forskerne fant signifikant nedgang i depresjon, stress og angst, og signifikant økning i selvfølelse og mestringstro.
På tvers av litteraturen kan vi trekke fram syv mulige forklaringer på hvorfor bordrollespill kan gi sosiale og psykologiske gevinster. Disse egenskapene kan sammen bidra til at bordrollespill fungerer annerledes enn mange andre gruppeaktiviteter.
Det handler kanskje ikke først og fremst om at rollespill er skjult terapi. Det kan handle om at ungdommen får noe ganske ordinært: en gjeng som forventer at de kommer på torsdag, en karakter som betyr noe, og noen som savner dem dersom de uteblir.
Resultatene ovenfor kommer hovedsakelig fra strukturerte opplegg med trente tilretteleggere, følgeforskere og faste rammer. Young Dragons brukte for eksempel strukturert refleksjon, psykologisk trygghetsvurdering og dyktige spilledere med erfaring fra ungdomsarbeid. Det er ikke det samme som en vanlig spillgruppe på et fritidstilbud.
Spillskaperlaget driver ikke terapi og gjennomfører ikke kliniske intervensjoner. Det vi kan gjøre, er å legge til rette for rollespill som fritidsaktivitet med noen av de samme kvalitetene forskningen peker på: frivillig deltakelse, stabile grupper, god tilrettelegging og ungdommenes egne interesser som drivkraft. Om et slikt tilbud faktisk gir de effektene forskningen antyder, avhenger av gjennomføringen, og bør følges opp med evaluering av hvordan deltakerne opplever tilbudet.
Vi tilbyr en arena der ungdom som faller utenfor kan oppleve tilhørighet, mestring og kreativ deltakelse. Forskningen gir et lovende grunnlag for å prøve ut og evaluere denne tilnærmingen.
Denne oversikten ble sist oppdatert i oktober 2026. Forskningsfeltet vokser raskt. For en fullstendig referanseliste med alle ~40 identifiserte studier, ta kontakt med Spillskaperlaget.